Det var en gang ……

For nøyaktig 20 år siden på denne dato – 18 juni ble en konge født ……..

En liten hvit pelsball kom til verden og forandret alt
8 uker gammel kom han til familien Tallhaug og satte sitt preg på familien.  

Slagordet: Ingen over og ingen ved siden beskriver Rusken veldig godt. Han satte sitt preg på alle og selv 7 år etter han forlot oss lever minnene fortsatt friskt. Jeg tror alle som kjente Rusken aldri kommer til å glemme han. Han satte store spor ingen kan fylle. Kunne skrevet mange sider om alle Rusken historier, for de er mange av.

En mer fantastisk og særegen hund skal man lete lenge etter. Han ruslet alltid i beina mine og ble kalt skyggen min. Han beskyttet meg og hadde det ikke vært for han så hadde jeg nok blitt tråkket ned av en elg ….

Vi var på hytta og jeg skulle gå en kveldstur med Rusken. Jeg og han ruslet ned bakken fra hytta og opp bakken som ble omdømt til Helga-bakken. På toppen der hører jeg noe brak og ser en elg komme ut mellom noen hytter. Jeg kobler Rusken og snur. Hører at elgen kommer etter meg. Hver gang jeg stoppet og snur meg stoppet elgen også. Jeg begynner etterhvert å småløpe nedover bakken og hører at elgen tar meg igjen. Slipper båndet til Rusken og kaster meg ned. Elgen løp over meg og jeg fikk et stort blåmerke på kneet. Nede på bakken ser jeg at elgen snur og skal sikkert tilbake og trampe på meg. Men Rusken jagde vekk elgen.  Han var en tøffing og vi har alltid fleipet med han ville gått på både ulv og bjørn. Og det ville han nok, han eide ikke sperrer.  Dagen etter så vi elgen med en kalv, så jeg har sikkert kommet mellom henne og ungen. Vi døpte elgen for Helga og derav Helga-bakken.

Rusken var usosial og brydde seg svært lite om andre hunder. Han lekte aldri og det er pga han Toya aldri leker heller. Han var i utgangspunktet en snill hund, men mot andre hannhunder var han ikke grei. Om de underkastet seg gikk det fint, men om ikke så smalt det. Han ble stiftet, sydd og lappet sammen x antall ganger etter slosskamper. Som 1,5 år gammel ung ypling havnet han i bråk med en schæfer i stallen og resultatet ble et arr på snuta. Arret ble Rusken sitt kjennemerke.

Han var 9 år når Toya kom til verden og hun sjarmerte han i senk. Han delte ispinner og var så snill mot henne. Han beskyttet henne ute på tur. Toya har alltid vært redd/usikker på fremmede hunder og jeg husker som hun som 3-4mnd gammel valp løp i skogen. Hører et hyl og hun kommer stormende mot meg med en vorsther tispe hakk i hæl. Men da kom kongen mellom og vorsthern snudde og gikk en annen vei. Ingen tullet med flokken til Rusken. 

Jeg drev med hester i yngre dager og Rusken var alltid med. Gullit (hesten min) var en liten villstyring og rett som det var ble jeg kastet av. Rusken fulgte alltid etter hesten, selv gjennom elgflokk, avbrøyt en slosskamp og hang med. Husker spesielt godt en vinterdag jeg og Stine var ute på ridetur. Gullit begynte å tulle seg til og vi havnet ut på glatta og skled/ramlet. Gullit kom seg på beina og forsvant som et olja lyn med Rusken etter. Husker jeg tenkte æsj, nå blir det himla lang gå tur hjem. Et lite stykke ned i bakken kommer Rusken og jeg og Stine lo. » ha ha ha nå orket han ikke løpe etter Gullit noe mer» De ordene måtte vi spise i oss, for rundt neste sving stod hesten og ventet!

En annen konge historie er på vei hjem fra badevannet. Rusken gikk stort sett alltid løs og bak meg. Men av en eller annen grunn gikk han foran meg og vi traff på en Newfondlander (som jeg viste var hannhund) som også var løs. Disse to gutta blir stående stille på stien og bare se på hverandre. Jeg får assisasjoner til videoklippet om de to gamle gubbene som møtes på en smal vei og ingen vil rygge. Slik stod vi en stund før Rusken bykser frem, dytter den store svarte hunden ut av stien, går tilbake på stien og fortsetter turen. Traff den samme hunden noen dager etter og da flyttet den seg ut av stien og lot kongen passere ……

Eller da ei vennine av meg hadde passet Rusken mens vi var på ferie. Senere er jeg på tur i lysløypa da han plutselig er borte. Kom på at Stine hadde bodd sin daværende kjæreste som bodde like ved lysløypa så jeg går opp dit. Foreldrene der er hjemme (som ikke hadde vært hjemme mens Stine passet Rusken). Spør om de har sett en hvit golden og jo det har de. Det hadde kommet en hund, ruslet inn på kjøkkenet, drukket vann (de hadde også hund), før han hadde ruslet ut og forsvunnet nedover veien. Jeg løp ned veien og lengre opp i gata ser jeg han rusle avgårde. Snåle hunden …… 

Han gjorde ikke så mye ut av seg alltid, men han var der alltid likevel. Utrolig snill, ypperlig familiehund, vakthund og skyggen min.

I miss you my friend!

This entry was posted in Hverdags. Bookmark the permalink.

3 Responses to Det var en gang ……

  1. annvenne says:

    Åh, så herlige minner :)!

  2. Høres ut som en herlig fantastisk hund

  3. Hilde B Ims says:

    Det er ingen tvil om at hunden er menneskets beste venn. Rørende å lese om Rusken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *